Meny

4K? HDR? Få grep på de tekniske begrepene

Du er ikke alene hvis du ikke har full kontroll på alle merkelappene på TV-esken.

Hvis du trenger hjelp til å velge rett TV står alltid vi i Euronics klare til å bistå, men det skader aldri å ha oversikt over de viktigste begrepene på forhånd.

Disse ordene bør du kjenne til

Tommer – Når man snakker om tommer i TV-sammenheng snakker man om størrelsen til skjermen målt diagonalt fra hjørne til hjørne. Én tomme er 2,54 cm, så en TV på 55 tommer vil strekke seg 139,7 cm på tvers.

Piksel – En piksel er en bitteliten firkant på skjermen din, én av over to millioner på en vanlig TV. Alle pikslene kan i teorien vise ulike farger, og sammen danner de bildet du ser på.

Full HD – Full HD betyr kort og godt at oppløsningen er 1920 i bredden og 1080 i høyden. Derfor kalles Full HD også 1080p. Til forveksling er kravet til ”vanlig” HD en oppløsning på 1280×720, og kan derfor også kalles 720p. I dag har Full HD etablert seg som standarden de fleste TV-sendinger følger.

 

«En UHD-TV hviser firedobbelt så mange piksler som en Full HD-TV (8,2944 millioner mot 2,0736 millioner), men man mangler fortsatt 160 piksler i bredden før man har 4K-oppløsning i ordets rette forstand.»

Aspektratio – Dette begrepet sier noe om størrelsesforholdet til en skjerm hvis man setter bredden og høyden opp mot hverandre. En widescreen-skjerm har vanligvis en ratio på 16:9, mens gammeldagse, mer firkantede skjermer normalt har 4:3. Rent praktisk betyr tallene at skjermen har 16 piksler i bredden for hver niende piksel i høyden. Har skjermen 1600 piksler i bredden, vil den ha 900 piksler i høyden. Har den 3200 piksler i bredden vil den ha 1800 piksler i høyden, og så videre.

4K – K’en i 4K står for kilo, på samme måte som for kilogram (kg) eller kilometer (km). Her er det derimot snakk om 4000 piksler i bredden til en skjerm.

UHD – 4K-TVene på markedet i dag har vanligvis en oppløsning på 3840×2160. Årsaken er at dette er nøyaktig doblet så mange piksler i høyden og dobbelt så mange i bredden sammenlignet med 1920×1080 (full HD). Fordelt over skjermen blir dette firedobbelt så mange piksler totalt sett (8,2944 millioner piksler mot 2,0736 millioner), men man mangler fortsatt 160 piksler i bredden før man har 4K-oppløsning i ordets rette forstand (4000-3840=160). For å være helt korrekte bruker mange TV-produsenter derfor begrepet Ultra HD, eller UHD, i stedet for 4K. Da kan ingen anklage dem for lyve, og samtidig passer navnet bedre til HD/Full HD-begrepene man kjenner fra tidligere. På samme måte som Full HD kalles 1080p, er det ikke uvanlig å betegne UHD som 2160p.

Pikseltetthet (dpi) – Ettersom TV-skjermer fåes i mange forskjellige antall tommer, og likevel følger samme standard for oppløsningen, er avstanden mellom hver piksel forskjellig fra TV til TV. Dette omtales som pikseltetthet, eller dpi (dots per inch). En liten PC-skjerm med UHD-oppløsning vil ha vesentlig høyere pikseltetthet enn en 55-tommers UHD-TV. Samtidig sitter man naturligvis lengre unna TV-skjermen enn PC-skjermen.

LED-TV – Det man normalt omtaler som LED-TVer er egentlig LCD-TVer der skjermen lyses opp av LED-pærer.

«HDR-skjermer kan vise flere farger samt høyere og sterkere kontraster sammenlignet med tradisjonelle skjermer. Resultatet er et mer naturtro og mer detaljert bilde»

Hz – Hz er en forkortelse for Hertz, som er et begrep for antall svingninger per sekund. Uttrykket brukes i mange bransjer og sammenhenger, og det er eksempelvis vanlig å måle hastigheten til dataprosessorer i megahertz. For TVer betegner antall hertz normalt skjermoppdateringen, altså hvor mange bilder som vises hvert sekund. En 100Hz-TV kan vise 100 bilder i sekundet, en 200Hz-TV kan vise 200, og så videre. Hvis kilden har lavere Hz enn TVen (normale sendinger er eksempelvis i 50Hz) legges ekstra bilder til automatisk. Disse vil normalt være kopier av eksisterende bilder, eller en sammenslåing av to.

VR – VR er en forkortelse for Virtual Reality, altså virtuell virkelighet. VR-teknologi består typisk av en hjelm der to små skjermer er plassert foran hvert øye. I tillegg spores hodebevegelsene dine, og på denne måten kan man se seg rundt i dataskapte omgivelser på samme måte som man gjør i det virkelige liv.

AR – AR står for augmented reality, og er en blanding av VR og virkeligheten. Ved hjelp av spesielle briller eller en flyttbar skjerm+kamera (typisk en mobiltelefon, et nettbrett eller en bærbar spillkonsoll), kan man se dataanimasjoner i sanntid sammen med de ekte omgivelsene rundt deg. Teknologien kan eksempelvis danne et virtuelt sjakkbrett på et bord som i realiteten er tomt.

HDR – HDR er kort for High Dynamic Range. HDR-skjermer kan vise flere farger samt høyere og sterkere kontraster sammenlignet med tradisjonelle skjermer. Resultatet er et mer naturtro og mer detaljert bilde. Et vanlig eksempel er en himmel som fremstår som ensfarget på en vanlig TV, som får konturer og synlige skyer i HDR. For å se HDR er du imidlertid avhengig av at innspillingen også er gjort i HDR. Normal video vil se lik ut selv om du har HDR på TVen din.

Vanlige bilder og HDR Forskjellen mellom vanlig bilder og HDR er markant. Foto: PÅL JOAKIM OLSEN / dinside.no.